Dikt

.... i dag leser hun dikt, det er en diktlesedag. Hun pløyer gjennom diktsamlinger, leser dikt på verdensveven, finner frem diktesser for å more seg, dykker ned i Bjørneboe for å fordype seg. Hun leser dikt. Hun ønsker hun kunne skrive dikt.


Kan det kalles stjele
når en får lov å ta?
Det kjennes som jeg stjeler,
jeg er så jævlig sta.

Det knyter i magen,
dette bryter med alt.
Steller sår du fikk da du ramla,
men legger igjen litt salt.

Vulpes vulpes

Drømmer for tiden om en rev, ingen handling, bare denne reven. Mest bilder av reven som flakker forbi, noen "filmsnutter" av reven som leker, sniker og snoker. Reven er en luring... Det er også spontane følelser knyttet til denne reven, de er vanskelige å beskrive, og kunne jeg beskrevet så ville jeg nok ikke gjort det uansett.

Vulpes vulpes...rødrev. En snok og en snik som sniker rundt meg. Jeg tror jeg vet hva dette er, men har aldri drømt noe sånt før...


(whoa... oj, dette ble internt for mitt lille hode, og passe personlig...men følte for å dele det ett eller annet sted. De som forstår de forstår, de som ikke forstår trenger det heller ikke.)

Sol og ferie

Ferien må planlegges, og gjerne bestilles og alt det der. Ida har fått igjen penger på skatten, så nå har hun råd til å reise litt også.

Jeg har, som kjent, beslutningsvegring. Så her trenger jeg litt hjelp (og siden så voldsomt mange har begynt å kommentere bloggen min så kan jeg jo få litt hjelp her).

Kriterier:
-Sol
-En gang mellom 5. og 13. juli
-Ut av landet
-Noen å reise sammen med (Jeg kan bli lei av meg selv om jeg skal på ferie med kun Ida, og akkurt nå innser jeg at dette ikke er spesielt god reisereklame for meg selv).
-Gjerne et sted jeg ikke har vært før, men det er ikke et absolutt kriterium.


Forslag mottas med takk og stormende jubel!

Petter!

A D

Hippocampus og lakenskrekken

Som alle vet (eller i som alle vet nå i allefall) så er aktivitet i hippocampus nært knyttet til lakenskrekk. Det er gjort studier som viser at mennesker med utpreget lakenskrekk (red.anm. Ida) har betydelig økt mengde oksygenert blod i hippocampus rundt leggetid. Siden hippocampus er senter for hukommelse kan det kanskje tenkes at lakenskrekken er en naturlig forsvarsmekanisme for mennesker med den type gullfiskhukommelse som f.eks. Ida har. Søvnen vil rett og slett ødelegge alt den aktuelle personen trenger å huske til neste dag.



Det vites ei hvordan lakenskrekkgenet har overlevd blant mennesker så lenge, de første lakenskrekk-individene/gullfiskmenneskene (det het forøvrig "kvister på jordgulv"-skrekk, men det ble fort utrendy) glemte nemlig så grunnleggende ting som å puste, spise og holde pulsen ved like... Heldigvis har mennesket evnen til å utvikle seg, og med en mer effektiv hippocampus (som disse gullfiskmenneskene er nødt til å prøve utvikle) klarer den busse informasjonskapslene dypere ned i systemet. Lakenskrekken har til hensikt å vinne tid for stakkar gullfiskhippocampus (ganske morsomt navn... gullfisk sjøhest... vi har et helt lite akvarium i hodet, vannhoder må derfor ha en helt fantastisk virkelighetsoppfatning, men det er en annen diskusjon), så informasjon kan lagres i tryggere lagringsmedium.

Når det gjelder påstander om amygdala-lakenskrekk så er dette lakenskrekk spesielt knyttet til situasjoner rundt laken som har skapt negative assosiasjoner til selve lakenet. Har lakenet skremt deg så grundig at du aldri tør legge deg på det igjen, da er det en følelsesmessig lakenskrekk. Populært kalt amygdala-lakenskrekk. Dette er bare liksomlakenskrekk som alle kan få. De langt fleste har f.eks. en naturlig amygdala-lakenskrekk i forhold til å legge seg i en seng der det akkurat har foregått et drap (Riktig nok ikke alle, men også det er en annen diskusjon, jeg er ram på digresjoner i dag.)