Morgenstund har gull i munn!

Noen som vet hvor fantastisk herlig det er å stå opp halv sju en lørdags morgen bare fordi det er Power Puff Girls på tv3? Ser jeg ut vinduet har jeg ingen problemer med å tenke på dette som svarteste natta, her er det virkelig svart. Prøver jeg å lukke øynene i et halv sekund kan jeg være sikker på at de forblir lukket litt lenger, også det sier at nå er det svarteste natta. Jeg sitter og synker mer og mer sammen i stolen, jeg skjelver, gjesper, lengter etter puta mi, dyna mi og drømmen min. Og ja jeg drømte deilig, jeg drømte fint og jeg drømte en drøm av en drøm. Men må man opp en tidlig lørdags morgen (eller midt på natta for de som vil kalle det for sånne ting) så vet en i allefall at en får med seg hvert minutt av dagens gry. En vet også at for hvert gjesp og lille minutt som kryper forbi så er en ett steg nærmere senga si. Jeg skal sove mer, jeg skal sove godt og lenge, bare ikke akkurat nå. Akkurat nå som det hadde vært nydelig og deilig å sove, og drømme. Jeg har så mye jeg skulle drømt...om så mange fine ting. Akkurat nå savner jeg drømmen min mest av alt...