Ah, Badekar!

I ettermiddag har jeg senket mitt legeme ned i vann...varmt og deilig vann tilsatt lavendelblomster. Ja riktig så idyllisk og helt fantastisk deilig for en sliten kropp. Å ha et badekar å legge seg ned i, først putte slitne føtter ned i vannet, kjenne at varmen brer seg oppover....kroppen rødmer av oppmerksomheten, sette seg ned... legge seg ned, senke hele hodet ned i vannet og ligge der, høre på lyder. Musikken får en annen klang, og blir forstyrret av små skvulp fra vannet som ikke vil ligge i ro. Jeg får legge meg helt stille og vente til det ikke finnes en krusning på overflaten. Så stikke en finger forsiktig opp og telle hvor mange ringer i vannet den lager. Så vente og se hvor lenge det tar før vannet er helt stille, hvor stille kan jeg ligge her og hvor lenge lar jeg meg selv ligge sånn? Kroppen slapper av, alle musklene tar ferie i noen minutter, kroppen er fornøyd og lader opp ny energi. Jeg tror på vannkraft. Jeg tror også kroppen min trenger sånn oppmerksomhet oftere. Badekar er sterkt undervurdert