Eplesykehuset...

I dag var dagen, lille eplet skulle til doktoren for første gang i sitt korte liv.
Vi troppet opp, lille eplet var så tapper, det var vakkert å se at eplet ikke gråt en liten tåre engang da jeg la den på service disken. Ikke gråt den da den ble tatt imot av epledoktormannen heller. Jeg var utrolig stolt av lille eple.
Mannen tok med seg eple, pårørende hadde ikke adgang...sånne regler er det jo ofte. Smittefare visstnok, så jeg måtte vente tappert der ute blant alle de friske eplene. Epledoktormannen kom tilbake med lille eple, jeg skulle få prate litt med eplet og kose litt på det mens han fortalte diagnosen... det stakk i hjertet da han sa: "Det er nok ganske sikkert hovedkortet som er ødelagt..." "Å nei!" Både jeg og lille, syke eplet ble grå og hvite....Da var jeg ikke sikker på om det var håp for eplet i det hele tatt...Så smiler mannen og sier at alt kommer til å bli så bra så. "Eplet ditt hører nemlig til ett av de heldige eplene med det fineste serienummeret, og da liker vi å gi sånne epler litt ekstra oppmerksomhet. " Og jeg nikket, jeg visste jo at lille eplet var meget spesiell. "Eplet ditt får utvidet garanti" sa mannen og smilte. "Jeg smilte tilbake". Fikk beskjed om at operasjonen var komplisert og at eplet måtte pleies nøye av eplesykepleiere den neste uken eller to. De skulle ta godt vare på tapre eplet mitt. Så...nå er jeg epleløs for tiden, men jeg vet det vil gå bra både for eplet og meg.