17.mai!

Is, pølse, gnagsår, bunad, frossen, smilende, bilder, kø, knuff, sukkerspinn, tog, slitne brannmenn, ballonger, kaffe, kake og ganske fornøyd.

17.Mai er noe helt annet med pode enn uten. Forventningene var enorme før dagen, og heldigvis levde de opp til alle hans forventninger. Det ble proklamert både kvelden før og på nasjonaldagsmorgenen at: "vi ska spise bærre ein is å ei pølse mamma, vess ikke får vi så vondt i magen". Og det holdt han seg til, jeg er mektig imponert! Dagen ble fin den, men som alltid var det deilig å komme hjem til slutt.

Jeg liker 17.Mai stadig bedre, skylden ligger nok på den lille slipskledde mannen ved min side.