Hun skriver...

Det er rart med det... jeg har hatt skrivetørke lenge nå, veldig lenge. Og så, i siste innspurt av hovedoppgave, på et tidspunkt hvor jeg egentlig burde vært lei av alt som dreier seg om sammensetningen av ord, jeg finner inspirasjon til å skrive.

Litt av æren skal gå til Cecilie, som gav meg noe fint å skrive i. Redskap for å stille skrivekløe, men det er flere mennesker som må til for å sette igang dette, det er godt, jeg er glad. Alt godt kommer til den som venter, what goes around comes around, karma har kanskje noe for seg. I bunn og grunn, holder du ut nok dritt så må det en gang ta slutt. For å bli litt mer svevende... se gjennom det skitne vinduet istedet for rett på dritten.

Det er godt, jeg har det bra, jeg tror og håper jeg har lært masse. Jeg håper at alt det gode varer - det er noe å jobbe for. Jeg håper jeg får skrevet, at jeg får beholde inspirasjonen. Noen kilder til inspirasjon er større enn andre, men alle like viktige. Takk :) Jeg skriver, det gjør meg glad. Den som får meg til å skrive gjør meg glad.

Det er godt, boken blir fin. Selv om det bare skulle bli for meg (og forlegger cecilie), så er det godt.

Let the good times roll. Velkommen skal du være, om du vil bli med!