Januar

Det snør, det er hvitt i verden og det passer med alle mulige klisjéer om at snøen visker ut alt mørkt og grått. Som alltid, klisjéer har en god grunn til å bli kalt akkurat det, og jeg ser virkelig ingen grunn til å ikke bruke dem for det det er verdt. Skal man først prøve å uttrykke seg så folk forstår kan man like gjerne male bilder de har sett før for å forklare. En oppfattelse av januar er at den er lang og mørk, deprimerende og uendelig lang. Akkurat der har jeg ikke vært, har heller ingen større behov for å se den siden av januar.... ikke akkurat nå. Trangen til å grave seg ned i et hull og gjemme seg fra verden helt til våren kommer er særdeles liten i år. Ingen akutte pinnsvin eller bjørneøyeblikk så langt i dette året. Kan hende det kommer sterkere tilbake til våren når jeg lusker rundt i skogen isteden.

Denne januar er fin, jeg har det fint. Januar har gått fort og alt fra regn, sludd, snø, hagl, storm og sol har vært velkommen. Det er forøvrig et sikkert tegn, Ida blogger... det skjer ofte når ting er fine, sjelden når ting er mindre fine og aldri når Ida er likegyldig til verden rundt seg. Uten at dette kan, bør og skal analyseres så voldsomt mye. Motsetninger. Ida skriver mer når ting er fine, men fine ting er vanskeligere å uttrykke. Flere ord som krangler om plassen, de må stå i riktig rekkefølge og de må kunne gi mening....helst for andre enn bare meg. Jeg prøver å lære at ikke alle kan krype inn i hodet mitt og tolke alt som skal stå mellom alle linjer, men noen få hemmeligheter må jeg la stå igjen i bokstavmylderet.

En fin test på at alt er bra: Når du (og kanskje du) til tross for snø, sludd, regn og vind faktisk rusler sakte, og med smil både her og der. :)

Januar fortjener litt cred for å være den måneden som drar i gang hele året (i allefall for de som benytter seg av den julianske kalenderen, kan ikke akkurat svare for andre menneskers tidsregning og deres oppfattelse av denne tiden av året). Januar trenger å være lang, det er ganske mye som skal opp og gå for at året skal komme seg i gang. Starter man med en særdeles god januar prøver optimisten i meg å komme med vittige og oppmuntrende små hint om at da må jo resten av året følge startmånedens særdeles gode eksempel. Det er vel bare å bestemme seg for det, jeg er i allefall enig med meg og min småvittige optimist som sitter godt tilbakelent et sted inne i hjernebarken.