Unnskyld meg...?
Hei jeg heter Ida, jeg har allerede gjort meg opp en mening om deg. Nå har du sjansen til å motbevise det, du får ca 5 minutter.
Det er et ganske håpløst utgangspunkt, jeg vet. Noen ganger føler jeg meg litt mer forutinntatt eller fordomsfull overfor ukjente personer enn jeg tør (eller liker) å innrømme. Man SKAL jo ikke være det, man BØR ikke være det, og man skal i allefall ikke INNRØMME det. Som oftest klarer man å skjule sine fordommer, og i bestefall klarer man faktisk å bli positivt overrasket over folk. Det er alltid hyggelig. Misforstå meg rett, det er ikke alle forutinntatte meninger som trenger være negative. De er bare ikke alltid presise, og det liker jeg ikke. Jeg vil være presis, og riktig... Enkelte personer avvæpner meg og mine meninger fullstendig, det er de personene jeg finner mest behagelig. Når noen ved sitt nærvær kan plante beina mine ned på jorda, få meg til å leve i øyeblikket og lære om personen fremfor å forhåndsdømme.
Kan man skylde på at det er yrkesskade? Jeg tar meg i å gjøre meg opp meninger om folk oftere på jobb enn privat i allefall. Nå har jeg et yrke hvor jeg får en masse informasjon om mennesker FØR jeg møter de. Og jeg SKAL gjøre meg opp en mening om hvordan jeg skal undersøke vedkommende. Litt forhåndsbedømmelse må det altså til, på det profesjonelle plan. Jeg gremmes når det går lenger. Og det velger jeg å tro at er sunt....og litt mer riktig enn å dyrke fordommene videre.
Det er ikke meningen altså, jeg skal skjerpe meg. And for the record...jeg vil gjerne tro det beste om folk. Dette var bare en tanke som falt ned i hodet mitt på jobb i dag, jeg skal skjerpe meg.
skriblet av :: idapida @ 18:19
4 kåmments
4 Kåmments ::
Jeg har da allerde gjort meg opp en mening om deg og.
Trenger jeg virkelig motbevise deg? du hadde vel helt egentlig en mening om meg før jeg hadde en mening om deg.
Joda, man må vel egentlig være fordomsfull noen ganger. Vi har jo sett før at å gå rundt og BARE tro at alle er gode mennesker som ikke gjør noe galt, ikke er virkeligheten vi lever i. I allefall ikke min virkelighet. men ja, vi vil jo tro det beste om folk til det motsatte er bevist. Det er bare ikke alltid det fungerer like bra for oss, så vi dømmer folk før vi kjenner dem litt oftere enn det vi skulle ha gjort.
I like you anyway!
Det er den evige klisjéen om førsteinntrykket da - det vil enten avkrefte eller bekrefte de meningene du har gjort deg opp om personen.
Enten blir man skuffa, positiv overrasket eller så kommer vel en tilfredshet av at man hadde rett.
Jeg tror det er en forskjell på å være naiv og det å ikke være fordomsfull.
Det viktigste er bare å være veldig kritisk til hvorfor man har forskjellige inntrykk av folk, og prøve å finne ut hvor mye er vår egen latente fremmedfientlighet og hvor mye er deres handlinger.
Bare fyll lommene med kjærlighet =)
Og jeg mener fremdeles en perfekt verden er en verden der jeg kan få lov til å være naiv, uten at det får negative konsekvenser for noen. *sukk*
Legg inn en kommentar
<< Hjem