Det var en gang et lite snøfnugg...

.... som hadde massevis og lassevis av fine snøfnuggvenner. Som alle vet så er disse fnuggene ikke det fnugg like. Men de satte pris på hver og enkelt fnuggs fnugg av individualisme, selv om det var kun det det var...fnugg av forskjeller. De er nemlig veldig like. De hadde også samme hensikt her i livet, de skulle falle ned fra himmelen, bli blåst rundtomkring og omringe alt på sin vei. Kreve oppmerksomhet, hoppe fram og si "HEI, se på meg!" Alle er disse fnuggene egosentriske, og mer enn et fnugg egosentriske, de er utrolig oppmerksomhetskrevende faktisk. Spesielt oppmerksomhetskrevende blir de jo flere det er av de. Naturlig nok, konkurranseinstinktet til hvert fnugg slår inn. Og med så mange oppmerksomhetskrevende fnugg blir det litt vanskelig å vite helt hvor man skal snu seg for å se. Det du egentlig burde se får du faktisk ikke lov å se, noe som kan bli litt uheldig siden man ofte har gode grunner for å se mot eller på en spesiell ting - som altså ikke er snøfnugg. Har man til hensikt å se på snøfnugg så stiller jo saken seg som en helt annen. Sistnevnte situasjon var ikke tilfellet nå som dette lille snøfnugget, som er hovedfnugget i vår historie, ramlet ned mot bakken.

Det lille fnugget og alle fnuggvennene med fnugg av forskjeller, og akk så oppmerksomhetssøkende, kom dalende mot bakken fant de ut at en blå bil er fint å omringe. Den blå bilen kan lyse på oss med lyktene sine, vi kan danse på taket og svinge på vindusviskerne til den lille blå bilen. Hvorvidt den blå bilen klarer å holde seg på veien klarer ikke de små egosentriske og ganske hjerneløse fnuggene å tenke over. Den blå bilen tenker heller ikke så masse, men hun som satt inni tenkte nok for alle sammen. Hun ble litt sliten og lei av den fnuggheten, så hun kjørte fra dem alle sammen. Det tok tid, men til slutt havnet hun, en blå bil og kanskje noen få små fnugg pent parkert utenfor et hvitt hus.


The end.





edit: og de som begynner å krangle på om snøfnugg er like eller ikke får sannelig min hatt poste det som "kåmment". Pføy!