Dragonfly

I går ble jeg landingsplass for en øyenstikker - to ganger på kort tid. Fine saken.

Øyenstikkere er også omtalt som vannymfer - for Navajoindianerne representerer de rent vann i tillegg til hurtighet og aktivitet. Jeg fikk med andre ord besøk av en nymfe, Ida er også en nymfe i følge gresk mytologi - en skogsnymfe som offostret spedbarnet Zevs. Derav kommer navnet på fjellet hvor hulen zevs vokste opp skal ha vært; Mount Ida.

Et nymfemøte, jeg tror vi må ha det oftere sånn oss nymfer imellom.

Tror du hun har lært nå da? Neppe...

Nå skal jeg straks skrive ned en av verdens største klisjéer. Som jeg har hørt så mange ganger før, det høres utrolig fornuftig ut - derfor har jeg akseptert det, uten å gjøre noe for eller mot det. Sånn er det bare. Jeg later som jeg skjønner, nikker og smiler. Det gjør vi vel alle. Jeg er et fornuftig vesen - i følge flere av de som kjenner meg (og ikke kjenner meg). Jeg er i følge noen til og med alt for fornuftig til å gjøre ufornuftige ting. Der tror jeg du har misforstått. Kjenner meg ikke godt nok, eller har fått presentert feil versjon av Ida. Det er godt mulig. Fiona skriver det, som alltid,godt:

I bet you could never tell
That I knew you didn't know me that well
It is my fault you see
You never learned that much from me

Jeg presenterer nok en modifisert versjon av meg selv, det gjør vi vel alle. I enkelte situasjoner mer modifisert enn ellers - brent barn skyr ilden, men må likevel stikke en finger inn og svir seg litt.
Poenget med posten har jeg enda ikke kommet til, det blir litt lenger ned på siden, so hang in there. Fornuften har jobbet mot meg, fornuft og et hode som lett forstår det som blir fortalt. Disse gode rådene jeg har fått en eller flere ganger har blitt akseptert dersom de har vært fornuftige, og jeg har respondert med: "Ja, det vet jeg jo. Det høres fornuftig og/eller logisk ut." Det at jeg har det man kan kalle "et godt hode på skuldrene" kombinert med at jeg er sta og stolt, gjør at jeg gremmes litt over at jeg først nå har oppdaget sannheten med denne O store klisjéen. Hvorfor har ikke jeg i skogen av mennesker forstått denne enkle saken før nå. Etterpåklokskap er lurt, hadde jeg visst dette for, la oss si 5 år siden, ville saken vært en annen. Likevel ville jeg gått glipp av en masse god lærdom - dog ikke alt har vært behagelig.

Every step that you take
Could be your biggest mistake
It could bend or it could break
That's the risk that you take
(Coldplay)

Det jeg har lært er; alt det fine og flotte jeg har jagd etter... jobb, hus, bil, penger, status...kan faktisk dumpes på sjøen tvert. Det betyr fint lite, og jada, jeg vet alle som leser dette kan si "hah, det visste jeg jo!". Det har jeg også sagt mange ganger, men ikke riktig forstått det før nå hva det vil si for akkurat meg. Jeg, liten ida, kan bo i en pappeske om det så skulle være. Det jeg trenger er mennesker, mennesker fordelt ut over flere roller som kan mate mitt intellekt, gi trøst, utfordre meg,la seg bli elsket og elske tilbake, motivere og sette ned foten for meg. Dager hvor jeg virkelig føler meg mutters alene er det noen som kan snu alt, enkelt som bare det. Jeg har mange som har den effekten på meg, dere skulle bare visst hvilken makt dere har over meg. Alt er åpen, du har full access til meg og mitt sinn.

Be kind to me, or treat me mean.
I'll make the most of it I'm an extraordinary machine.
(Fiona Apple)