Lakenskrekk 25/3-08

Ekstremt tilfelle av lakenskrekk. Lakenet krøp opp rundt Ida og slukte henne helt, kom med stikk i siden, gav kløe, hvisket tanker i øret som fikk hodet til å kverne i timesvis, klamret seg til hjertet og ga kvelningsfornemmelser, kaldsvette og alt annet enn søvn i mange, lange timer. Alt dette til tross for at man hadde tatt flere forhåndsregler:

-Sliten ved leggetid
-Distraherende aktiviteter (koselig msn, surfing, boklesing, tegneserier...)
-Riktig døgnrytme
-Ingen sen kaffe


Ting som kunne vært gjort, men som av varierende årsaker ikke ble utført:
-Alkohol i større mengder (man skulle da på jobb dagen etter)
-Sex (ingen andre tilgjengelige enn seg selv, og da man oppdaget at lakenskrekken var på vei var det så og si for sent.)


Så langt ingen lakenskrekk-kur. Problemet er fremdeles at hjernen fungerer og holder seg aktiv. Jeg lurer på om atrofi i hjernen er den eneste kuren for lakenskrekk. Ettersom hjernen svinner, svinner skrekken. Det er litt i tidligste laget å finne ut av det, jeg har ingen planer om å finne det ut når det gjelder eget vedkommende i allefall. Hjernen min fungerer litt for godt, den tenker litt for mye til tider og spesielt når resten av meg har tenkt å sove. Hjernen min er den irriterende personen som alltid skal fortelle alle noe fullstendig meningsløst, eller kommentere i det evinnelige når alle andre ligger sløve i en sofa, prøver å se en film, eller følger med på en forelesning. Der har vi det, hjernen min er den overivrige studenten midt i auditoriet som ivrig rekker opp hånden og formaner ting - ikke spør - formaner overfor alle andre hvordan ting egentlig henger sammen. Ingen er interessert, men den forstyrrer alle. Sånn fungerer det når jeg skal sove... hjernen kommer på lure ting å irritere resten av kroppen med. Og om denne teksten egentlig bare er et sammensurium av bokstaver og ord, som nesten ikke har mening så er det nok min kjære Cerebrum som nok en gang har overtatt. Jeg tror den har som plan å overta verden.....aaaaaaaaaaargh... der kommer den, den skal ikke få overta verden, jo den vil overta verden, den får ikke styre fingrene mine på tasten...joooo den skal styre fingrene mine, jeg SKAL få kontroll... kontroll....kontroll.... Hvem som til slutt fikk kontrollen vites ei. Lakenskrekken er intakt, det sier kanskje sitt.

Lakenskrekken...

...en liten forklaring.

Skrekken er kanskje ikke direkte knyttet til lakenet. Lakenets form, farge, tekstur eller lignende. Skrekken er knyttet til følgene av å legge seg ned på lakenet uten å sovne momentant. Å ligge på et laken åpner for å finne frem tanker, tanker fra dagen, tanker for morgendagen, tanker for hjertet og tanket for tankesprellenes skyld. Disse tankene distraherer bort søvnen helt. En med lakenskrekk får ikke sove i det hele tatt om disse tankene får overhånd. Derfor er det tryggest å unngå lakenet, helt til det øyeblikket hvor man altså sovner tvert og med en gang.


Distraksjoner bort fra laken:
-Bok (fungerer for noen få)
-Musikk (noen sjeldne ganger)
-Sex (særdeles bra, dessuten er det lett å sovne etterpå)
-Alkohol (fungerer nesten alltid, såfremt man ikke er av den typen som ikke klarer sove når rusen er på nedtur)
-Tv (god grunn til å ha TV på soverommet, kan sovne til en dårlig film)

Jenny! Tar du'an?

Jeg veit du sikkert .... hver dag og hver kveld
men jeg klarer.... la være likevel
Du er den flittigste, deiligste, uten tvil ...
...i hele verden helt ærlig .. veit du det?
Men jeg bø'kke ...alle her veit du er
....tusen meter over ...
hvis du gir ... til å ramme deg....
vil du aldri angre deg jeg fanger ... min
Men jeg tenker tap og vinn ...
....det rare skjer
du nikker pent....

vi ....i timevis, ...kliner og tydeligvis ..... trynet mitt
...du smiler litt
om det stedet stenger og ...oss vil ....stopper på ...
jeg ....deg og ... hvert minutt
Hvis jeg kunne velge nå så veit jeg hva jeg ville gjort
Jeg ... tatt deg .. på et ... og lagt ....musikk
Han ...tatt deg ... på et ... og lagt ....og gitt deg litt hahahaha
hahahaha

Ida og lakenskrekken

Her kommer det, den store planen og idéen......om den nå blir så stor og så bra skal vi visst bli flere om. Faktisk hele 30 stk, i diverse rekkefølger. Altså meg og bokstavene.


Ida og lakenskrekken

"laken n3 (lty) klede til å dekke underlaget i seng med el. til å ha mellom overbredselet og kroppen underl-, overl- / hvit som et l-"

"skrekk -en (fra ty.)
1 angst, frykt stå lammet av s- / ha s- for noe / ta s- av noe bli redd, få nok
2 noe som virker skremmende et eksempel til s- og advarsel"

Ida har lakenskrekk, ikke helt en lakenfobi, men nært. Det kan fort utvikle seg til å bli en fobi om ikke noe gjøres med problemet. Jeg er usikker på hvem, hva og hvordan dette problemet kan hanskes med. Men det finnes en løsning på alle problem, og som oftest nye problem tilhørende de løsningene. Spørsmålet er bare om lakenskrekk er et problem som er til å leve med, sånn dersom det tilhørende problemet til løsningen er litt vanskelig av seg. Som vi ser av ordbokdefinisjonen så er det en sammenheng. Hvit som et laken blir man ofte når man får angst, frykt, står lammet av skrekk osv. Det er helt naturlig at ordene laken og skrekk settes sammen, det er mer unaturlig å bruke ordet lakenfryd, selv om det høres riktig så koselig ut. Det hører med til historien at lakenskrekken bare kommer smygende og tar deg når du er helt alene, når det er bare deg og senga med lakenet i rommet! Ida kan med andre ord distraheres bort fra lakenoppmerksomheten og over på andre hyggeligere ting.

Et laken ligger som oftest på en seng, en seng brukes mesteparten av tiden til å sove i. For de med lakenskrekk skjer denne sengesovinga kun når man er så trøtt at man ikke legger merke til at lakenet er der idet man legger hodet på puta. Putevarskrekk har Ida nemlig ikke, så om hodet får sovne på puta glemmer hun lakenet. For at dette skal fungere må hun følgelig være stuptrøtt, det er ikke tid til å tenke over dagen, telle sauer eller lese en god bok. Pute, pang, sov! Sånn må det være, og sånn har Ida lært seg at det må være.

Spørsmålet blir da; hva skal man gjøre med alle disse timene folk vanligvis bruker på å kose seg på lakenet sitt med bøker, radio eller tanker om dagen. For jeg tror (kan jo umulig vite dette sikkert siden jeg aldri har prøvd) at det går med ganske mye tid til akkurat dette. Det er i allefall ganske mange timer av uken Ida bruker på å unngå lakenet sitt når hun strengt tatt (ut i fra alles råd og formaninger og jage-i-seng-lekser i alle medier) burde ligge med hodet på puta, kroppen på *grøss* lakenet og med dyna over. Nå som jeg nevner dyne så tenker kanskje mange at problemet kan løses ved å legge seg på dyna, men vær så vennlig og ikke ta alt sånn superbokstavlig... bare det meste, det som passer meg (og det burde dere vite).

Dette blir en føljetong, hvor verden kan få følge med på hva Ida gjør i disse timene som de lakenfrydende menneskene bruker på lakenet sitt. Tenk så spennende, nå skal dere få vite hva dere alltid har gått glipp av. Jeg også kanskje, som sagt skal jeg gå mange runder med meg selv og alfabetets bokstaver for å prøve å komme fram til riktige rekkefølger på ting og ord. Så langt går det bra.


Dag 1 - Lørdag 15.mars:

Rundt kl 23:00 skal Ida kanskje gjespe litt, dette avverges med frisk luft. Hun har planer om å ta på seg sine converse (ja det er vår) og traske ned mot byen (ja har på refleks, det er ikke sommer og det er mørkt). Der i byen finnes det flere små vannhull som serverer både en og to og tre ting bortsett fra vann. Ida har planer om at i kveld skal det være en øl eller to eller tre... Hun skal prate med andre som ikke ligger på lakenet sitt, hun skal le og smile, sende meldinger i hytt og vær (for å "redde" andre fra lakenet akkurat denne kvelden). Det fine med denne dagen, er at lakenskrekken har få konsekvenser, lørdager er utmerkede sånn. Man kan være så vettskremt for lakenet som man vil...søndagen kan uansett brukes til komatøs soving. Siden Ida er voksen så kan hun legge seg på sofaen om hun vil, der finnes ikke laken. Hun kan sove bort hele søndagen på sofaen, for så å holde seg våken riktig så lenge søndags kveld. Det høres ut som en plan, en plan med konsekvenser. Lakenskrekkplanene for lørdag 15. mars vil få konsekvenser for mandag 17. mars. Likevel en plan som gjør Ida godt, så får den gjøre Ida trøtt på mandag. En dag av gangen, baby steps, carpe diem og alt det der. Mandag kommer, og da forhåpentligvis med en bøtte/kanne/fat/kopp/dunk/automat med kaffe. For kaffe og lakenskrekk er kanskje verdens fineste kombinasjon. Kaffeflekker på lakenet derimot, det er bare bortkastet kaffe.

Barn skal herdes...

...derfor sendes de i barnehage så foreldrene skal slippe å få dårlig samvittighet om ting går over styr.

Idéen må godgjøre seg litt til...

....her er helgeplanene, fri assosiasjon folkens. Go ahead!




NASA sitt bilde..

Her kommer det noe kult noe....

...noe stort. Bare vent så skal dere få se, ida har fått en idé.

Hmmm....

Det eneste jeg vet...

....er at jeg intet vet. Sa en lur mann ved navn Sokrates.

Sant nok, og noen ganger blir jeg veldig klar over at jeg intet vet. Og det plager meg, jeg vil gjerne vite mer om livet, universet og alt....... og fisken, takk for all fisken, jeg vil bare vite mer om den.

Ida og hennes psyke hode..

It starts in my toes and I crinkle my nose
Wherever it goes, I always know
You make me smile please stay for a while now
Just take your time, wherever you go

Grattis!

Ny bok... den må man skaffe seg.

It is necessary to run risks, follow certain paths and abandon others.
No one can make a choice without feeling fear.
Paulo Coelho - Brida

Det var en gang et lite snøfnugg...

.... som hadde massevis og lassevis av fine snøfnuggvenner. Som alle vet så er disse fnuggene ikke det fnugg like. Men de satte pris på hver og enkelt fnuggs fnugg av individualisme, selv om det var kun det det var...fnugg av forskjeller. De er nemlig veldig like. De hadde også samme hensikt her i livet, de skulle falle ned fra himmelen, bli blåst rundtomkring og omringe alt på sin vei. Kreve oppmerksomhet, hoppe fram og si "HEI, se på meg!" Alle er disse fnuggene egosentriske, og mer enn et fnugg egosentriske, de er utrolig oppmerksomhetskrevende faktisk. Spesielt oppmerksomhetskrevende blir de jo flere det er av de. Naturlig nok, konkurranseinstinktet til hvert fnugg slår inn. Og med så mange oppmerksomhetskrevende fnugg blir det litt vanskelig å vite helt hvor man skal snu seg for å se. Det du egentlig burde se får du faktisk ikke lov å se, noe som kan bli litt uheldig siden man ofte har gode grunner for å se mot eller på en spesiell ting - som altså ikke er snøfnugg. Har man til hensikt å se på snøfnugg så stiller jo saken seg som en helt annen. Sistnevnte situasjon var ikke tilfellet nå som dette lille snøfnugget, som er hovedfnugget i vår historie, ramlet ned mot bakken.

Det lille fnugget og alle fnuggvennene med fnugg av forskjeller, og akk så oppmerksomhetssøkende, kom dalende mot bakken fant de ut at en blå bil er fint å omringe. Den blå bilen kan lyse på oss med lyktene sine, vi kan danse på taket og svinge på vindusviskerne til den lille blå bilen. Hvorvidt den blå bilen klarer å holde seg på veien klarer ikke de små egosentriske og ganske hjerneløse fnuggene å tenke over. Den blå bilen tenker heller ikke så masse, men hun som satt inni tenkte nok for alle sammen. Hun ble litt sliten og lei av den fnuggheten, så hun kjørte fra dem alle sammen. Det tok tid, men til slutt havnet hun, en blå bil og kanskje noen få små fnugg pent parkert utenfor et hvitt hus.


The end.





edit: og de som begynner å krangle på om snøfnugg er like eller ikke får sannelig min hatt poste det som "kåmment". Pføy!